Alle som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt (dvs overskudd etter fradrag for kostnader) anses for å drive næringsvirksomhet. Det er irrelevant om virksomheten faktisk går med overskudd eller ikke. Næringsvirksomhet medfører bokføringsplikt / regnskapsplikt, merverdiavgiftsplikt og at inntekten skattlegges som næringsinntekt eller ved skattlegging av bedrift. Næringsvirksomhet utføres av både personer og bedrifter, og kan etableres i forskjellige organisasjonsformer.

Merverdiavgift (mva) er skatt som en forbruker betaler på nesten alle varer og tjenester. For bedrifter og organisasjoner som skal betale merverdiavgift til staten, er merverdiavgiften som regel ingen kostnad. Som næringsdrivende må du betale merverdiavgift på innkjøpene dine, men som oftest kan du få fradrag for denne avgiften.

Regnskapslovgivningen bruker to begrep for å belyse at regnskapsplikten er splittet. Dette avhenger av organisasjonsformen og størrelsen på omsetningen. En virksomhet er enten kun bokføringspliktig, eller både bokføringspliktig og regnskapspliktig.

Virksomheter som bare er bokføringspliktig trenger ikke å lage et årsregnskap som skal sendes til Regnskapsregisteret. En virksomhet som kun er bokføringspliktig må likevel føre et regnskap etter bokføringsreglene.

En virksomhet som har regnskapsplikt må utarbeide et årsregnskap som minst består av resultat, balanse og noter. Større virksomheter må også utarbeide en årsberetning.

Skatt skal betales uavhengig av hvilke organiasjonsform man er registrert med. Det skilles mellom skatt for bedrifter og skatt på inntekt fra næringsvirksomhet hvor du er definert som innehaver f.eks enkeltpersonforetak. Det er ulike skattesatser og regler for forskjellige organisasjonsformer, så her bør man sette seg grundig inn i regelverket for å få oversikt. Hvis man ikke føler man har nok kompetanse, bør man kontakte en regnskapsfører som kan veilede eller påta seg oppdraget med å sørge for at regelverket følges.

Informasjon om å drive næringsvirksomhet eller starte bedrift, finner du blant annet hos Skatteetaten.

Rettigheter og plikter ved kjøp og salg hos norske foretak

Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper av varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter.

Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, eller at den går i stykker. Som kunde er du beskyttet av tre ulike lover som gjelder kjøp av varer eller tjenester: forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og angrerettloven.

Klager du på noe du har kjøpt, eller som du har oppdaget en feil på, heter det å reklamere. Hovedregelen er at du som forbruker kan klage på et produkt innen to år fra kjøpsdatoen. For varer som er ment å holde over mange år, er fristen fem år. Slike varer kan være tv, radio, biler, møbler, vaskemaskiner osv.

Når du reklamerer på en vare, kan du be om å få en ny, eller få pengene tilbake, Du kan også få varen reparert eller få avslag på prisen. Hvis selgeren velger å reparere varen, men reparasjonen ikke blir vellykket, kan du som kunde kreve å få heve kjøpet.

Noen varer kjøper vi uten at vi faktisk kan se eller prøve dem. Dette gjelder særlig ting som vi kjøper på nett eller gjennom andre typer handel. De gangene du innser at du har gjort et bomkjøp, kan angrerettloven hjelpe deg. Du har rett til å angre på slike bomkjøp inntil to uker etter kjøpsdatoen.